Fredag morgen satte jeg meg på flyet fra Trondheim til Oslo. Jeg skulle til Lillestrøm for å opptre i TV2′s “Sykkellandsbyen”, et arrangement i forbinnelse med Tour de France.
Jeg kom til Lillestrøm rundt kl. 13, og ganske umiddelbart var det lydprøver på torget. Etter lydprøvene gikk vi å spiste litt mat før vi kl. 14.45 startet opptakene av sendinga som skulle komme på TV2 en gang mellom kl. 18.00 og 18.30 fredag kveld. Det ble aldri slik.
En stund etter opptaket fikk jeg beskjed om at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Jeg sjekket VG Nett og så at de skrev at det var et terrorangrep på Norge. Ringte med en gang til kjæresten min for å fortelle dette, hun hadde ikke hørt noe men slo umiddelbart på nyhetene og fortalte meg mer om det som skjedde.
Jeg og Sondre, som jeg reiste sammen med, tenkte med en gang at vi skulle dra til Gardermoen og vente på flere beskjeder. Vi regnet med at flyplassen skulle bli stengt, så vi ville finne ut hva som skjedde med flyet hjem. Vi gikk til togstasjonen og tok flytoget til Gardermoen. Når vi kom til Gardermoen virket det meste normalt, men det så ut som det var flere vakter i sikkerhetskontrollen enn normalt. Vi gikk inn gjennom sikkerhetskontrollen og bort til nærmeste TV-skjerm. Vi fikk vite at en person nettopp hadde begynt å skyte på ungdommer som var på sommerleir med AUF på Utøya. Jeg kjenner mange i AUF gjennom mitt arbeid i Elevorganisasjonen, men visste ingenting om hvem som var på Utøya og ikke, så jeg begynte å sjekke ut hva vennene mine skrev på Twitter og Facebook. Da så jeg at en av dem skrev: “Krise på utøya, er avfyrt over 50 skudd og det er kaos. Lever fremdeles, elsker dere alle!”

NYSKJERRIGE: Det var mange som flokket seg rundt TV-skjermene på Gardermoen. Foto: www.kevinholmli.com
Alle ville vite hva som hadde skjedd. Vi fikk høre at politiet hadde væpnet aksjon på Gardermoen, at politi og brannbiler hadde omringet en bil utenfor Gardermoen. Jeg prøvde å se ut, men så ingenting. Jeg sjekket kontinuerlig oppdateringer i ulike nettaviser. Jeg spurte folk i SAS om de visste om Gardermoen kom til å bli stengt, men de sa at foreløpig skulle alt gå som normalt.
Jeg fortsatte å sjekke Facebook og Twitter for å finne ut hvem som var på Utøya og ikke, hvem som var trygg og ikke.
Etter en stund fikk vi høre at flytoget mellom Lillestrøm om Gardermoen var stoppet på grunn av bombetrussel, de hadde funnet noe mistenkelig på togskinna. Det var akkurat denne strekningen jeg hadde tatt flytoget kun kort tid før dette. Det var utrivelig at trusler om bomber kom så nærme.
SAS gav meg beskjed om at flyet mitt hjem skulle gå som normalt og at det vi nå kunne gå ombord. På flyturen hjem satt jeg for det meste å sov og tenkte på alle de rammede, som jeg fremdeles ikke visste hvem var. Når jeg landet på Trondheim Lufthavn Værnes kunne avisene melde om at mange var drept på Utøya og at folk lå i vannet og svømte bort øya i frykt for å miste livet. Flere lå døde i vannkanten og gjerningsmannen skøyt etter ungdommer i vannet. Jeg satte meg på toget hjemover. Jeg pratet mye med kjæresten min på telefon. Fikk meldinger fra venner som visste at jeg var i Oslo-området der de spurte om alt var bra med meg. Jeg var glad for at jeg heldigvis var helskinnet hjemme i Trøndelag.
Jeg kom på Verdal kl. 21.00. Her møtte kjæresten min meg ganske raskt. Det var godt å ha noen sammen med meg. På Verdal skulle jeg opptre på en visekveld på et av utestedene ganske umiddelbart. Arrangørene vurderte lenge om de skulle avlyse eller om man skulle gjennomføre. Til slutt ble avgjørelsen at vi skulle gjennomføre konserten selvom det var mye usikkert rundt terroraksjonen i Oslo og på Utøya.
Etter konserten dro jeg og kjæresten min hjem. Vi så på nyhetene at 11 var bekreftet omkommet. Helt tragisk tenkte vi før vi sovnet. Neste morgen våknet vi til at det var ufattelige 84 drepte på Utøya og 7 drepte i Oslo. Jeg har vært i kontakt med mange av de jeg kjente på Utøya som sier at alt er forholdsvis bra med de. Jeg kjenner også en av personene som fortsatt er savnet..
Mine varmeste tanker går nå til venner og pårørende av de sårede, savnede og drepte.
Kevin Hovdahl Holmli
Promoter siden din også

















