Hvordan er det mulig??

I dag skrev verdalingen.no om en person ved navn Johannessen fra Verdal som døde i Tyrkia. Familien begynte å planlegge begravelsen til mannen skulle bli sendt hjem. Når kista kom var det ei sink-kiste, og da familien ville ha mannen begravd i ei vanlig kiste ble han tatt med til Trondheim for å bytte der. Når de åpnet kista der så folkene fra begravelsesbyrået at det lå en person der stelt på muslimsk vis. Personen i kista skulle bli sendt fra Berlin til Libya.

Mannen i kista hadde blitt forvekslet med Johannessen fra Verdal og familien visste ikke hvor deres kjære befant seg. Kanskje hadde han blitt begravd i Libya?

Hvordan er det mulig?? Jeg håper jeg aldri dør i utlandet og blir sendt både hit og dit før jeg finner mitt siste hvilested.

Klikk på linken hvis du vil lese familiens historie og se flere bilder på verdalingen.no


Fakkeltog til minne om ofrene i Oslo og på Utøya

“Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise”.

Inviter gjerne venner og bekjente i Verdal til fakkeltoget.
Toget vil gå fra Minsaas  plass og til rådhusplassen.
Verdal Kommune stiller med og deler ut gratis fakler og lys.

Arrangementet er ett samarbeid melloml flere: Verdal  kommune, Røde Kors og politiske partier.

Etter fakkeltoget vil det bli mulighet for å legge ned blomster og tenne lys på rådhusplassen og Kevin Hovdahl Holmli synger “Til Ungdommen” og så vil nok noen si noen ord / holde en apell.

Se repportasje i Verdalingen på følgende link:
http://www.verdalingen.no/​aktuelt/article1272115.ece

Les også kommunens hjemmeside: http://verdal.kommune.no/N​yheter/Siste-nyheter/Fakke​ltog/

Dette er hentet fra arrangementets Facebook-event.

 

Som dere ser skal jeg jeg altså synge samme sang som jeg har spilt inn på Youtube – Til Ungdommen. I tillegg til denne vil jeg også fremføre “Where the angels sleep” av Askil Holm.

Jeg ønsker å være med på markeringen og bidra med deg jeg kan. Jeg håper mange vil samle seg for å gå sammen i fakkeltog. Sammen er vi sterke!

Derfor håper jeg så mange som mulig møter opp på Minsaas Plass i Verdal kl. 20.00, for å så gå i fakkeltog til rådhusplassen.

 

 


Skal minne de døde på Rådhusplassen.

“Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise”.

Tirsdag kveld er blir det arrangert en minnemarkering i Verdal. Det vil bli et fakkeltog som går fra Minsaas Plass bort til Rådhuset. Verdal Kommune deler ut gratis lys og fakler denne kvelden.

Når vi kommer til Rådhuset vil jeg fremføre “Til ungdommen” og “Where the angels sleep”, samt at noen vil si noen ord.
Jeg har med meg Sondre Storstadmo på piano.

Foto: Verdal Teaterlag

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

 


In memory of those who lost their lives 22.07.11

Til alle barn og ungdommer i Verdal.
Vil oppfordrer alle som vil vise sin støtte til ofre og pårørende etter tragedien i Oslo og på Utøya, om å ta turen til Stiklestad i kveld.
Vi samles mandag kveld kl.18.00, for å legge ned blomster og fyller kirkemuren med te-lys!
Sogneprest Sabine Kjølsvik vil være tilstede.
Hjelp oss å spre budskapet ut til alle barn og ungdommer i Verdal.

 


Fredag 22.07.11 – En dag vi vil huske for alltid

Fredag morgen satte jeg meg på flyet fra Trondheim til Oslo. Jeg skulle til Lillestrøm for å opptre i TV2′s “Sykkellandsbyen”, et arrangement i forbinnelse med Tour de France.

Foto: www.kevinholmli.com

Jeg kom til Lillestrøm rundt kl. 13, og ganske umiddelbart var det lydprøver på torget. Etter lydprøvene gikk vi å spiste litt mat før vi kl. 14.45 startet opptakene av sendinga som skulle komme på TV2 en gang mellom kl. 18.00 og 18.30 fredag kveld. Det ble aldri slik.

En stund etter opptaket fikk jeg beskjed om at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Jeg sjekket VG Nett og så at de skrev at det var et terrorangrep på Norge. Ringte med en gang til kjæresten min for å fortelle dette, hun hadde ikke hørt noe men slo umiddelbart på nyhetene og fortalte meg mer om det som skjedde.

Jeg og Sondre, som jeg reiste sammen med, tenkte med en gang at vi skulle dra til Gardermoen og vente på flere beskjeder. Vi regnet med at flyplassen skulle bli stengt, så vi ville finne ut hva som skjedde med flyet hjem. Vi gikk til togstasjonen og tok flytoget til Gardermoen. Når vi kom til Gardermoen virket det meste normalt, men det så ut som det var flere vakter i sikkerhetskontrollen enn normalt. Vi gikk inn gjennom sikkerhetskontrollen og bort til nærmeste TV-skjerm. Vi fikk vite at en person nettopp hadde begynt å skyte på ungdommer som var på sommerleir med AUF på Utøya. Jeg kjenner mange i AUF gjennom mitt arbeid i Elevorganisasjonen, men visste ingenting om hvem som var på Utøya og ikke, så jeg begynte å sjekke ut hva vennene mine skrev på Twitter og Facebook. Da så jeg at en av dem skrev: “Krise på utøya, er avfyrt over 50 skudd og det er kaos. Lever fremdeles, elsker dere alle!”

NYSKJERRIGE: Det var mange som flokket seg rundt TV-skjermene på Gardermoen. Foto: www.kevinholmli.com

Alle ville vite hva som hadde skjedd. Vi fikk høre at politiet hadde væpnet aksjon på Gardermoen, at politi og brannbiler hadde omringet en bil utenfor Gardermoen. Jeg prøvde å se ut, men så ingenting. Jeg sjekket kontinuerlig oppdateringer i ulike nettaviser. Jeg spurte folk i SAS om de visste om Gardermoen kom til å bli stengt, men de sa at foreløpig skulle alt gå som normalt.

Jeg fortsatte å sjekke Facebook og Twitter for å finne ut hvem som var på Utøya og ikke, hvem som var trygg og ikke.

Etter en stund fikk vi høre at flytoget mellom Lillestrøm om Gardermoen var stoppet på grunn av bombetrussel, de hadde funnet noe mistenkelig på togskinna. Det var akkurat denne strekningen jeg hadde tatt flytoget kun kort tid før dette. Det var utrivelig at trusler om bomber kom så nærme.

SAS gav meg beskjed om at flyet mitt hjem skulle gå som normalt og at det vi nå kunne gå ombord. På flyturen hjem satt jeg for det meste å sov og tenkte på alle de rammede, som jeg fremdeles ikke visste hvem var. Når jeg landet på Trondheim Lufthavn Værnes kunne avisene melde om at mange var drept på Utøya og at folk lå i vannet og svømte bort øya i frykt for å miste livet. Flere lå døde i vannkanten og gjerningsmannen skøyt etter ungdommer i vannet. Jeg satte meg på toget hjemover. Jeg pratet mye med kjæresten min på telefon. Fikk meldinger fra venner som visste at jeg var i Oslo-området der de spurte om alt var bra med meg. Jeg var glad for at jeg heldigvis var helskinnet hjemme i Trøndelag.

Jeg kom på Verdal kl. 21.00. Her møtte kjæresten min meg ganske raskt. Det var godt å ha noen sammen med meg. På Verdal skulle jeg opptre på en visekveld på et av utestedene ganske umiddelbart. Arrangørene vurderte lenge om de skulle avlyse eller om man skulle gjennomføre. Til slutt ble avgjørelsen at vi skulle gjennomføre konserten selvom det var mye usikkert rundt terroraksjonen i Oslo og på Utøya.

Foto: www.kevinholmli.com

Etter konserten dro jeg og kjæresten min hjem. Vi så på nyhetene at 11 var bekreftet omkommet. Helt tragisk tenkte vi før vi sovnet. Neste morgen våknet vi til at det var ufattelige 84 drepte på Utøya og 7 drepte i Oslo. Jeg har vært i kontakt med mange av de jeg kjente på Utøya som sier at alt er forholdsvis bra med de. Jeg kjenner også en av personene som fortsatt er savnet..

Mine varmeste tanker går nå til venner og pårørende av de sårede, savnede og drepte.